mandag 25. mai 2009

Pia-pus har fått kattunger


Natt til søndag ble det født 4 små nønster her hos oss.
De er så fine alle sammen.
Den første som kom er en liten tigerpus, gyllen og stripete.
Jeg blander nr 2 og nr 4 for de er så like, men her er hvertfall en av dem.
De er ganske lik mammaen sin begge to, men de er mørkere på ryggen enn Pia-pus, enn så lenge...
Nr 3 kjenner jeg igjen, for den har hvit nese og lys brun oppover pannen.
Også den andre av 2 eller 4...


Så gøy det skal bli når øynene åpnes om en liten stund!
Har allerede fått eier til en, får håpe vi finner eiere til et par til om et par-tre måneder.
LilleGull synes vi bør ha en gutte-pus også, vi får se om noen av dem er gutter.
Gjør ikke meg noe å ha to katter, allergien er da ikke så ille.

tirsdag 19. mai 2009

Kosedag på Fredriksten

Først en time på lekeplassen, det er ju et must!
Det huskes og klatres i ett sett og latteren sitter løst hos alle, men konsentrasjonen er på plass når det klatres på det høyeste!

Så må vi gå litt også, så mamma også får beveget seg litt. Denne gangen gikk vi på Gyldenløve.



tirsdag 5. mai 2009

Løvetann, ugress?

Den kommer opp overalt, til pest og plage for de fleste. Men jeg vil gjerne slå et slag for denne fine blomsten jeg. Den er vakker og gul og strutter av liv. Dessuten har den pågangsmot og gir seg ikke selv om noen luker den bort, kanskje løvetannen kan lære oss noe?

Den første løvetann av Alf Prøysen:

Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds
på landeveiens grøftekant med sølevann til knes.
Et bustehue lyste gult: Å nei, hvor jeg er fin!
Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin.

I grøfta gikk en liten pjokk, som pjokker ofte går,
i våt og skitten kjeledress, med gult og bustet hår.
Han satte seg i søla ned og strakte ut ei hand
og nappet opp med rot og topp sin første løvetann.


På vegen kom det mange barn, de kvidret lyst og lett
imens de ordnet fort og flinkt en blåveisblå bukett.
Og pjokken ropte: “Se på meg, hva jeg har funnet her!”
Men barna bare lo og sa : “Så pjuskete den er!”

“Å nei, så menn,” sa pjokken, “jeg skal ta den med til mor,
så sier hun at den er fin og jeg er veldig stor.”
“Det si’r hun for å trøste deg,” sa de som stod omkring.
“For du er bare fire år og skjønner ingenting.”

Da stabbet pjokken hjem igjen og snufset littegrann,
og blomsten hang med hodet ned og lengtet etter vann.
Han åpnet døra sent og tungt, og plutselig sa mor:
“Å gid så fin en blomst du har - og nei hvor du er stor!”

“Du si’r det bare for å trøste, du,” sa pjokken likegla.
“Å langtifra” sa mor og lo. “Jeg mente det jeg sa.
Det aller største mor vet om, er nemlig guttemann
som kommer hjem og har med seg sin første løvetann.”

Teksten er hentet fra "Størst av alt er kjærligheten"

Sykletur igjen...

I dag er jeg gressenke igjen, men bare for en natt denne gangen. Det betyr at vi har bilen og det benytter vi oss av når anledningen byr seg.

Dagen startet forøvrig med at feieren feiet pipa, så da er den klar til vinteren igjen. Betryggende å vite og feieren sa at bøsset fra pipa tydet på at jeg bruker god trekk og tørr ved.


Etter formiddagsmaten ble ungene og syklene stablet inn i bilen og vi kjørte et lite stykke til en koselig skog vi vet om ved Femsjøen.

SnekkerE som har sluttet med støttehjulene har ikke tid til å vente, så han er alltid langt forran oss, så snur han og sykler tilbake og fram igjen. I grunn sykler han dobbelt så langt som oss.
Bildene av han på sykkel ble uklare...

I natt regnet det og solen i dag har gitt ennå mer farge på skogen.
Det er helt grønt overalt -deilig!

Vel hjemme igjen, laget vi middag og så satt jeg og slappet av litt med strikketøyet. Har lagt opp til en bukse til vinteren som skal passe til Rosa.

Egentlig har jeg en aldri så liten UFO bukse til henne også, men den er ribbestrikket og det er så kjedelig med 2 rett og 2 vrang hele tiden. Så vil tiden vise om denne buksen også blir en UFO, uansett så er strikkebuksen fra i år for liten, så den må blir klar til kulden kommer!

mandag 4. mai 2009

Sykledag

Ja, i dag må det være sykle dag, hvertfall for SnekkerE.
Han synes det er så artig å sykle, for han har lært kunsten å sykle uten støttehjul!
Jeg hadde knapt svelget frokosten før Eugen lurte på om vi kunne ta en morgentur.
Tja, kan jo ikke si nei til sånt, det er jo deilig å komme seg ut litt.
Og helt i orden å få en utsettelse på den daglige ryddingen og vaskingen også!

En times tur, hvor ungene syklet og jeg gikk etter. Litt frisk luft i dag, ikke så alt for varmt, men solen kom etterhvert. Vi frøs hvertfall ikke når vi gikk/ syklet.

Vel hjemme ble det formiddagsmat til oss alle. Og etterpå fikk jeg vasket 4 maskiner med klær, vasket badet, ryddet kjøkkenet og laget middag.

Ved barne-tv tider tok vi likså godt en kveldstur også.
Gubben med sykkel og sykkeltilhenger med Aase Marie i, jeg på sykkel med Johannes i setet ogEugen på egen sykkel. (de minste fikk nok av sykling på morgenturen)

Det er så lenge siden jeg syklet og jeg bare måtte snike meg til å ta litt ekstra fart og ta bena av pedalene og suse bortover. Ah, akkurat som barn igjen!

Så var det kveldsmat, stell og godnatt historie.
Akkurat nå leser vi bok nr 3 i bøkene om Kaos av Anne Cath. Vestly.

Rart at noen dager får en gjort så mye uten å merke det, mens andre dager prøver og prøver man uten at det blir til noe. Godt ikke alle dager er like.
Kanskje lurt å starte dagen litt anderledes, foreksempel med en sykle tur.

I morgen får jeg ta med kameraet på tur også, blir jo så kjedelig å skrive uten bilder! Disse eggene tok jeg bilde av tidligere i våres, men vi hadde egg til tomatsuppemiddagen i dag også.

søndag 3. mai 2009

Søndagstur: Resö

Nok en gang gikk søndagsturen ut mot havet. Blir liksom aldri lei av å reise til havet. Det er alltid vakre ting før øynene å se på, god havluft, bølgeskvulp og måkeskrik.

Våren har tatt med seg mange blomster, blant annet disse små lilla blomstene som titter frem til fryd for øynene.
Rosa fant ut at de luktet godt også, det er faktisk første gang jeg har luktet på en slik blomst, ennå så mange ganger jeg har sett de. Vi opplever noe nytt på alle turene våre.
Her har vi funnet en glassmanet. Den hadde bølgene tatt med seg inn på den lille stranden og alle ungene måtte kjenne på den. For LilleGull var det noe helt nytt, for han husker knapt manetene vi så i fjor.

Men han turte ikke holde den, bare se... SnekkerE kastet maneten langt ut i vannet igjen, det var godt ment, men det spørs om den ikke var noe fillete etter prøveholdingen...


Vi fant en stor sprekk i fjellet også. Så rett og slett ut som om en del av fjellet har sklidd ut.

Men det er ikke naturen i seg selv som har gjort det, i følge LilleGull så er det er troll som har hugget det altså.

Ja, sett med en snart 3 år gammel gutt sine øyne, så kan det se ut som at trollene har gjort det.
Rosa og SnekkerE gikk gjennom sprekken mange ganger, de fikk akkurat plass...


Skrive i sanden er jo et must! Hadde egentlig tenkt å bare hjelpe SnekkerE med navnet hans, det endte med at jeg måtte skrive alle sammen sitt fulle navn med etternavn.

Fingeren min var sår av den harde sanden, av en eller annen grunn var det ingen pinner på stranden den dagen.